Fishing with Audun
This section is by our guitar player Audun, who also happens to be a fishing aficionado. This blog takes us along with him on fishing trips, with details on the what's, why's and how's of the trade. It's all in norwegian. To all you english readers, here's a poor google translation.
Enjoy!
24.09.2010 Spennende kveitetur nordafor
Fritid er dyrebare saker, det gjelder å forvalte det godt. Denne gangen ble ledige dager i
kalenderen brukt til etterlengtet tur til min gode venn Rolf. Vennskapet tok form for noen år
siden. Da var målet storørret i Randsfjorden. Nå var det tid for kveitesatsing…
Morgenstund ute ved havet. Stengene er montert i dypriggene, og de store wobblerne dirrer
hissig noen meter over bunnen av sandrennene mellom kveitetoppene.
Rolf har lagt ned umenneskelig mye tid i de unike havområdene utenfor hjemstedet sitt, og
det har selvsagt resultert i mange flotte kveiter. De virkelig store fiskene har foreløpig holdt
seg unna, eller rettere sagt, han har mistet de aller største – ursterke troll på 100 kilo eller mer.
Det er for øvrig ingen annen fisk i Norge som kan matche kveitenes urstyrke og kampvilje.
Selv små eksemplarer på mellom 10 og 40 kilo kjemper brutalt. Gjør du ikke hjemmeleksene
dine og ser over stang, snelle og snøre, er du garantert slakkline og et surt tap. Full fokus på
detaljer er det eneste å satse på hvis målet er storkveite.
Vi satser på mer eller mindre byttefisklignende wobblere størrelse XL. Makrellfargene har utmerket seg denne sesongen. Blått i klarvær, gulere farger i overskyet vær.
For alle nordmenn, fiskegale eller ikke, burde det være obligatorisk med en tur på havet nord
for polarsirkelen. Nordlandsnaturen gjør et uslettelig inntrykk, det er det barske og ekte som
regjerer her oppe. I løpet av denne turen så jeg havørner på mektige vinger, jagende niser,
solnedganger over flatt hav og enorme stimer byttefisk som presses til overflaten av hissig
rovfisk. Minner for livet!
Skarven holder til på de ytterste holmene før storhavet overtar.
De var vriene å fotografere denne gangen. Niser som jager i sil og sild er hefige saker. De var
ikke mange meterne unna båten.
I løpet av uka landet jeg og Rolf til sammen 20 kveiter på driftfiske med store shadjigger og
trolling med wobblere – mest småfisk på mellom 4 og 10 kilo. Sånn er det alltid i en tidlig
pionérfase med stor grad av rekognosering, prøving og feiling innenfor store områder. Vi
mistet i tillegg et par godbiter, blant annet en vanvittig fisk som røsket stangholderen av
båten… Heldigvis fikk vi berget utstyret, men denne fisken viste en styrke jeg aldri har sett
maken til. Å antyde 100 kilo pluss er farlig nærme sannheten. Det skal nevnes at det landes
kveiter på mellom 150 og 200 kilo hver eneste sesong i disse områdene.
Flott trollingfisk på 22 kilo.
Nok en kveite på 16,5 kilo fanget på stor wobbler.
Og det siste kapittelet i denne historien er langt fra ferdigskrevet. Har du først fått oppleve
virkelig storfisk, fisk du nesten ikke kan fatte dimensjonene av, er det alltid vanskelig å sovne.
Takk for en fantastisk tur, Rolf. Jeg kommer snart tilbake.
Fiskehilsen Audun
02.09.2010 En flott start på fiskehøsten
Og plutselig ble kveldene mørke og kalde. Hvert år kommer høsten litt for fort, og mange fortviler over sommeren som passerte så altfor fort. Det er selvsagt lov å savne sommeren, men du verden, høsten er virkelig flott den også. Friskere luft, kaldt og oppkvikkende. Det etterlengtede høstfisket kan endelig starte.
Målselv
Ved siden av frilansejobben som sportsfiskeskribent og –fotograf er jeg ansatt som prosjektmedarbeider i næringsorganisasjonen Norske Lakseelver. Musikkjobben krever også sitt, og tidlig i høst gikk turen til Kalottspel i Målselv. Målselv er mer enn denne trivelige folkemusikkfestivalen, den velkjente lakseelva Målselv renner gjennom det vakre dalføret. Jeg skulle derfor gjøre en liten jobb i forhold til grunneierlaget i elva, og tok kontakt med gutta som styrer med forvaltningen av vassdraget. Jeg ble rett og slett invitert med på fluefisketur i selveste Målselvsfossen, en meget kjent laksehøl det er stort å ha fisket i.
Kort fortalt: Jeg og grunneier Nils Fosshaug rodde med flua på brekket nedstrøms den store fossehølen, og jammen ble det fisk. Ikke en laks, vel og merke. De var etter flua, men sjøørreten kom laksen i forkjøpet. Tusen takk for en fantastisk opplevelse!
Båtene vi brukte nedstrøms legendariske Målselvsfossen.
Kaffebål hører med.
Grønne fluer fisker godt i fossen.
Nydelig sjøørret på 2,2 kilo.
Lakselv, Porsanger
Neste tur har jeg gledet meg til så altfor lenge. Igjen var det duket for tur med jobben i anledning viktige forvaltningsmøter med FeFo (Finnmarkseiendommen) og lokale grunneiere for å stable på beina en regional samling av lakseelvene i Finnmark. Den første dagen av oppholdet ble brukt til møter og bli kjent-turer langs elva.
Vi brukte mest tid på laksen, men jeg måtte bare realisere en gammel drøm om stor harr – virkelig stor harr! Lakselvs øvre soner grenser til stilleflytende loner med innslag av større innsjøer og fossefall. Nedstrøms en av de store fossene på sone 4 ble jeg tipset om en godplass, og selvsagt gikk turen dit. Jeg pakket sekken og flueutstyret, og ble satt av ved hengebrua på grensa mellom sone 3 og 4.
Den lange spaserturen opp langs den store, stilleflytende delen av elva var rett og slett magisk. Flotte stier gjennom tett løvskog. Nå og da hørte jeg lakser hoppe og lande i brakplask ute i elva, men det var tanken på å fange en stor harr på flue som trakk mest. Da jeg endelig kom fram til plassen hoppet hjertet over et slag – for et sted! En nydelig, dyp strekning nedstrøms fossen med innslag av stor stein. Glattstrømmen måtte inneholde stor harr…
Rundt klokka 14:00 skjedde det jeg har ventet på. Insektlivet er sparsomt på høsten, men noen overlevere klekker faktisk i de korte varmeperiodene på denne tiden av året også. Her oppe var det 2. generasjon av den lille døgnflua Baetis som klekket, en liten og svart døgnflue harren ikke klarer å passere. Vakene gjorde meg målløs!
Oppstrøms tørrfluefiske med en liten døgnflue-imitasjon ga meg drømmeharren
på hele 1,95 kilo. Jeg tror de måtte ha hørt gledeshylet helt ned til sone 1.
Smykkefisk
Sportsfiskerhjertet mitt har alltid banket hardest for mangfoldet av arter og metoder, men karpefiskene og meitefisket vender jeg alltid tilbake til hver eneste sesong. Igjen la jeg inn en liten fisketur i forbindelse med jobben med Villaksens dag i sørlandselva Otra ved Kristiansand. Like ved dyreparken ligger det et lite og idyllisk meitevann med vannliljer, klart vann og rullende gullfisker om kvelden. Det er klart det måtte fiskes.
Fire timer før fisket kunne starte, fôret jeg opp et par plasser i vannliljebeltet med et par bokser maiskorn pluss noen fôrkuler med luktsterkt grunnfôr. Og kvelden ble magisk, selv om vinden gjorde kvelden noe kaldere enn jeg hadde regnet med. De vakre gullfiskene startet etegildet rundt 22:00 og holdt det gående fram mot midnatt. En fantastisk opplevelse med en av de vakreste karpefiskene vi har her hjemme.
Nydelig gullfisk på 750 gram, den opprinnelige, kobberbrune formen
de mer fargerike variantene er avlet fra.
Nå venter havabborene i Oslofjorden. Vi får krysse fingrene…
Fiskehilsen Audun
25.07.2010 Stor stas med stor abbor
Og endelig kunne jeg døpe den nyoppussa båten min i Storsjøen i Odalen. Båtkjøp, og
ikke minst kjøp av motor som passer, er alt annet enn oppløftende for disponibelt beløp på
konto. Jeg er imidlertid tilhenger av pent brukte ting, så jeg lå på været i mange år, noe som
definitivt skulle lønne seg. Plutselig en dag klaffet alt på finn.no. En god venn skulle også
kvitte seg med en nesten ubrukt motor av flunka ny årgang. Det ble en With 400 med en
trofast Suzuki firetakter på 15 gamp – bedre blir det faktisk ikke. I bunn og grunn altfor bra i
forhold til hva jeg har betalt.
Grombåten kan endelig sjøsettes. Her fra brygga til Sand Båtforening, Storsjøen.
Storsjøen i Odalen er kjent for stor abbor, og det typiske høysommerfisket, med jagende abbor i overflata, måker som stuper og full action, er rett og slett avhengighetsskapende. Det gjelder å lokalisere abboren langs dypkanter og frittliggende grunner, gjerne unormalt langt fra land, og kaste på aktiv fisk. Et mer visuelt og fartsfylt fiske skal du leite lenge etter.
Hovedvåpenet er jigger, spesiallagde fiskeimitasjoner av silikongummi, som fiskes med
drop shot-metoden, vertikalmetoden eller spinnfiskemetoden. Drop shot-fisket går ut på å
presentere en fiskejigg like over bunnen og under båten, aller helst på det nivået abboren
står, med spesiell bevegelse og montering av jiggen. Jiggen monteres liggende på siden på
en spesielkrok festet direkte til fortommen. Søkket i enden av fortommen kan reguleres opp
og ned på lina for å matche dypet abboren står på. Står abboren 1 meter over bunnen, må
avstanden mellom jiggen og søkket justeres til nettopp 1 meter. Med de riktige bevegelsene
skal jiggen imitere en skadd og døende fisk – helt uslåelig i kombinasjon med heftige
abborjag.

Vertikalfisket krever full konsentrasjon. Her sør for Engholmene.

Kombinasjonen av ekkolodd og vertikal- eller drop shot-jigg gjør deg i stand til å finne de store
abborene relativt kjapt. Om de biter er en helt annen sak…
Vertikalfisket er enklere, men krever likevel full konsentrasjon. Jiggene er langsmale med et bredt bevegelsesregister, og fiskes på ekstremt lett og følsomt utstyr. Ekkoloddet er like viktig her som under drop shot-fisket, det gjelder å finne byttefiskstimene og storabborene, som alltid befinner seg like i nærheten. Vertikaljiggen fiskes best fra svakt drivende båt, og bevegelsene skal være diskréte og kontrollerte. Ikke for mye bevegelse, det er det aller viktigste.

Rett jigg gir fisk, det gjelder å eksperimentere med former og farger.
Spinnfisket er mer actionfylt, et vanlig kastefiske på jagende fisk like over bunnen eller i overflata. Jeg får aldri nok av denne metoden. Å aktivt se etter måkedykk og byttefisk i overflata for så å starte motoren, kjøre fort mot stedet der abborene jager, kaste i jaget og kroke en drømmeabbor er og blir noe av det flotteste du kan oppleve som abborfisker.
Jiggene er spesielle fiskeimitasjoner med kontrastfarger likt en naturlig byttefisk. Abbor som jager i byttefiskstimer kan bli ekstremt selektive, de spiser med andre ord kun byttet de jager etter, noe annet nekter de å la seg friste til å ta.
Ingen tvil – kontakt med storabbor!
Abborfisket kan anbefales på det varmeste, og det blir garantert flere turer i løpet av seinsommeren og høsten. I morra er det meldt fint fiskevær…
Og endelig, en flott sommerabbor over den magiske kiloen
Fiskehilsen Audun


